Hundeparadiset

I am a certified Master Trainer.  I did my instructor’s training at National K-9 School for Dog Trainers in Columbus, Ohio in the USA.  You will find a link to this school on my home page.

As Master Trainer I am certified in the following areas:

• Basic, Intermediate and Advanced Obedience Training
• Puppy development and training
• Temperament testing of puppies
• Environmental and social training
• Behaviour problems - consultations
• Personal Protection
• K-9 training
• Tracking
• Scent discrimination
• Retrieval
• Agility
• Kennel management

Energi er kommunikasjon og vi kan bruke denne vissheten i vår omgang med andre, både mennesker og dyr, for å oppnå godt samarbeide og gode resultater. 

Energi kan også brukes negativt og resultere i uro, angst og hat.

Det er opp til oss hvilken type energi vi ønsker å omgi oss med.

Hundene er svært vare for vår energi og tiltrekkes av styrke, harmoni og  trygghet. 

La oss utstråle sterk, positiv energi i vår omgang med alle jordens skapninger.

(Fra “Tanker” av Lill-Ann Morgan)

You will see an image of St. Francis of Assisi talking to the wolf on this website.St. Francis is the Patron Saint of Animals and the Environment.  There are very many stories of how St. Francis of Assisi (1182 - 1226) could communicate with animals and how he felt at one with all creation.  A couple of years ago I visited the village of Assisi in Italy and bought this nice ceramic plate which is hanging on the wall outside my office. 

 ST.FRANCIS AND THE WOLF

(Copied from americancatholic.org/features/Francis/stories.asp)

“Perhaps the most famous story of St. Francis is when he tamed the wolf that was terrorizing the people of Gubbio.  While Francis was staying in that town he learned of a wolf so ravenous that it was not only killing and eating animals, but people, too.  The people took up arms and went after it, but those who encountered the wolf perished at its sharp teeth.  Villagers became afraid to leave the city walls.

Francis had pity on the people and decided to go out and meet the wolf.  He was desperately warned by the people, but he insisted that God would take care of him.  A brave friar and several peasants accompanied Francis outside the city gate.  But soon the peasants lost heart and said they would go no farther.

Francis and his companion began to walk on.  Suddenly the wolf, jaws agape, charged out of the woods at the couple.  Francis made the Sign of the Cross toward it.  The power of God caused the wolf to slow down and to close its mouth.

Then Francis called out to the creature:  “Come to me, Brother Wolf.  In the name of Christ, I order you not to hurt anyone.”  At that moment the wolf lowered its head and lay down at St. Francis’ feet, meek as a lamb.

St. Francis explained to the wolf that he had been terrorizing the people, killing not only animals, but humans who are made in the image of God.  “Brother Wolf,” said Francis, “I want to make peace between you and the people of Gubbio.  They will harm you no more and you must no longer harm them.  All past crimes are to be forgiven.”

The wolf showed its assent by moving its body and nodding its head.  Then to the absolute surprise of the gathering crowd, Francis asked the wolf to make a pledge.  As St. Francis extended his hand to receive the pledge, so the wolf extended its front paw and placed it into the saint’s hand.  Then Francis commanded the wolf to follow him into town to make a peace pact with the townspeople.  The wolf meekly followed St. Francis. 

By the time they got to the town square, everyone was there to witness the miracle.  With the wolf at his side, Francis gave the town a sermon on the wondrous and fearful love of God, calling them to repent from all their sins.  Then he offered the townspeople peace, on behalf of the wolf.  Then Francis asked the wolf if he would live in peace under those terms.  He bowed his head and twisted his body in a way that convinced everyone he accepted the pact.  Then once again the wolf placed its paw in Francis’ hand as a sign of the pact.

From that day on the people kept the pact they had made.  The wolf lived for two years among the townspeople, going from door to door for food.  It hurt no one and no one hurt it.  Even the dogs did not bark at it.  When the wolf finally died of old age, the people of Gubbio were sad.  The wolf’s peaceful ways had been a living reminder to them of the wonders, patience, virtues and holiness of St. Francis.  It had been a living symbol of the power and providence of the living God.”

 (This story is retold by John Feister, editor of AmericanCatholic.org. - May 20, 2009.)

Jeg har en utdannelse som Master Trainer fra National K-9 School for Dog Trainers i Columbus, Ohio i USA. Det er link til denne skolen på min nettside.

Master Trainer sertifiseringen omfatter følgende:

• lydighetstrening (alle vanskelighetsgrader; fra grunnleggende lydighet
  med hund i bånd til avansert trening med hund løs)
• valpeutvikling og trening av valper
• temperamenttesting av valper
• miljø- og sosial trening
• adferdsproblematikk - konsultasjonsvirksomhet
• forsvarstrening
• k-9 trening
• søk
• luktdiskriminering
• apportering
• agility
• kenneldrift

VI HAR MISTET EN AV VÅRE HUNDER……

Fra venstre: Sheeba, Rex, Zippi og Lill-Ann på Hanøy

Vi måtte ta farvel med Rex, den flotte hannhunden vår 9.november 2007. (Rex ble ca. 12 år.) Da var smertene i ryggen begynt å bli uutholdelige og han falt overende så snart han hadde tatt noen skritt. Utrolig nok slet han seg på bena hver eneste gang for å kunne følge med resten av flokken og være sammen med Sheeba og Zippi og ta del i deres aktiviteter. Tispene var klar over at han hadde intense smerter og viste stor omsorg og respekt for Rex selv denne siste dagen. Dette var en sterk og veldig spesiell opplevelse for meg, og fortsetter å styrke min respekt og beundring for disse fantastiske dyrene. Rex, Sheeba og Zippi var en harmonisk og sammensveiset flokk og jeg hadde gleden av å observere dette fantastiske samspillet hver eneste dag, Rex og Sheeba i 9 år, og med nykomlingen Zippi siden påsken ifjor. Det var et privilegium som ikke så mange av oss får gleden av å oppleve.
Savnet av Rex er stort. Han var min første assistent og demonstrasjonshund, en hund vi tok til oss da hans tidligere eier hadde reist fra han og etterlatt han i en tom leilighet hvor han ble funnet utsultet og svak to uker senere.
Rex var en hund som i ung alder flere ganger gikk over grensen for hva som var normalt akseptabelt, men pga omstendighetene (ikke minst det at vi bodde i Bahrain på den tiden og episoder kunne unnskyldes av forskjellige grunner) fikk vi anledning til å jobbe videre med rehabiliteringen av denne hunden som jeg hadde så stor tro på, og VI KOM I MÅL TILSLUTT!

REX BLE ETTERHVERT EN LYDIG, TILLITSFULL OG OMGJENGELIG HUND MED ALLE MENNESKER OG DE ALLER, ALLER FLESTE HUNDER. HAN LÆRTE TIL OG MED Å SE EN ANNEN VEI NÅR VI GIKK FORBI EN KATT! ET MIRAKEL BARE DET…

Vår lille hundeflokk har lidd et stort tap, og vår familie minnes Rex som en snill, trygg og glad hund. Livet går videre for oss alle, men minnene har vi for bestandig…
VÅR KJÆRE REX…