VI HAR MISTET EN AV VÅRE HUNDER……
Fra venstre: Sheeba, Rex, Zippi og Lill-Ann på Hanøy
Vi måtte ta farvel med Rex, den flotte hannhunden vår 9.november 2007. (Rex ble ca. 12 år.) Da var smertene i ryggen begynt å bli uutholdelige og han falt overende så snart han hadde tatt noen skritt. Utrolig nok slet han seg på bena hver eneste gang for å kunne følge med resten av flokken og være sammen med Sheeba og Zippi og ta del i deres aktiviteter. Tispene var klar over at han hadde intense smerter og viste stor omsorg og respekt for Rex selv denne siste dagen. Dette var en sterk og veldig spesiell opplevelse for meg, og fortsetter å styrke min respekt og beundring for disse fantastiske dyrene. Rex, Sheeba og Zippi var en harmonisk og sammensveiset flokk og jeg hadde gleden av å observere dette fantastiske samspillet hver eneste dag, Rex og Sheeba i 9 år, og med nykomlingen Zippi siden påsken ifjor. Det var et privilegium som ikke så mange av oss får gleden av å oppleve.
Savnet av Rex er stort. Han var min første assistent og demonstrasjonshund, en hund vi tok til oss da hans tidligere eier hadde reist fra han og etterlatt han i en tom leilighet hvor han ble funnet utsultet og svak to uker senere.
Rex var en hund som i ung alder flere ganger gikk over grensen for hva som var normalt akseptabelt, men pga omstendighetene (ikke minst det at vi bodde i Bahrain på den tiden og episoder kunne unnskyldes av forskjellige grunner) fikk vi anledning til å jobbe videre med rehabiliteringen av denne hunden som jeg hadde så stor tro på, og VI KOM I MÅL TILSLUTT!
REX BLE ETTERHVERT EN LYDIG, TILLITSFULL OG OMGJENGELIG HUND MED ALLE MENNESKER OG DE ALLER, ALLER FLESTE HUNDER. HAN LÆRTE TIL OG MED Å SE EN ANNEN VEI NÅR VI GIKK FORBI EN KATT! ET MIRAKEL BARE DET…
Vår lille hundeflokk har lidd et stort tap, og vår familie minnes Rex som en snill, trygg og glad hund. Livet går videre for oss alle, men minnene har vi for bestandig…
VÅR KJÆRE REX…
